Vi er en paramilitær norsk gruppering av voksne damer og frivilige som har fullmakt til å kritisere, arrestere og torturere bærere av ukorrekte herre- og damebunader på nasjonaldagen.
Ha en fin 17. mai!
I år vil vi slå til enda hardere mot ureglementerte bunader.
Om bunader
Begrepet bunad brukes om moderne festdraktar, for det meste konstruert i første halvdel av det 20. århundret. Disse festdraktene er inspirert av folkedrakter, tradisjonelle klesplagg brukt av bondebefolkningen i deler av Norge på 17- og 1800-tallet.
Interessen for "folkedrakter" har sin bakgrunn i nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet. I både Danmark, Tyskland og flere andre land var det i overklassen stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved folkekulturen, som av en eller annen grunn ble sett på som autentiske uttrykk for nasjonens historie. I stor grad bygget folkedraktene i de ulike landene på felleseuropeiske moter fra 17-1800-tallet. I Norge førte denne nasjonalromantiske impulsen til et aktivt arbeid for å skape nye drakter fra begynnelsen av 1900-tallet; fremst i dette arbeidet stod Hulda Garborg.
Hulda Garborg arbeidet som stripperske på Bondeheimen (i rommet som i kodespråk ble kalt "Kaffistova") i Oslo på 1890-tallet, og brukte bunader som et element i sine vaudeville-inspirerte erotiske danse-show. Blant klientellet på Bondeheimen på den tiden var blant annet Kristiania-bohemen, representert ved Hans Jæger og Oda Krohg.
Bunadbevegelsen begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, og fikk et større folkelig gjennomslag fra 1930-tallet. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter og historiserende drakter fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler gikk av moten. (Bortsett fra i gode, gamle Nazi-Tyskland.)
Bunader laget på grunnlag av tilfeldig og mangelfullt gammelt draktmateriale er i dag ansett som normen, og overtredelse av bundareglementet (fastsatt av de lokale bunadnemndene) medfører velfortjent hån og tyn på nasjonaldagen 17. mai.
